Som alle andres ...» Det slo meg, da jeg la en sauefell i den brune skinnstolen i stua: «burde ikke dette tas bilde av?». Så ringte en alarm i hodet mitt – jeg blogger ikke om interiør! Hvorfor skulle jeg fotografere stua mi? Og hvorfor skulle andre enn de vennene jeg allerede ber hjem på besøk ha behov for å se hvordan jeg har gruppert lysestakene med gammel stearin, eller hvor jeg har plassert de grønne plantene som sårt trenger både vann og gjødsel?

Er det egentlig så vanskelig å innrede et hjem? Som det meste annet i livet, handler det om å ta avgjørelser. Selvfølgelig har jeg en haug interiørblader på samvittigheten. Men etter at vi avslutta oppussinga og flytta inn, har magasinene støva ned. Det har stått stille i det siste, men her en kveld gjorde Mannen og jeg et lite røsk og smekket opp to bilder. Tok den graverende beslutningen om spikerslag i naken vegg. Og du verden, det gjorde underverker i stua! Jeg kjente det rykket i Instagram-muskelen, men innså at det var umulig uten å få med Lego og Playstation-utstyret på bildet, og hvem trenger egentlig niåringens Star wars-byggverk i feeden sin? Vi ble likevel såpass fornøyd at vi vurderte å henge opp mer, men i frykt for å forskreve oss, la vi kunsten inn i boden igjen – inntil videre.

Boden har vi nemlig rydda i nylig. I anledning en teknisk installasjon som måtte opp, var eneste løsning å flytte alt fra boden ut i gangen. Og for en mulighet! Ingen ting er som litt tvang for å få interiørånden over seg. Dermed ble det kastet og flyttet, revidert og revurdert. Og det som skulle inn igjen, ble plassert pent på hyllene, i fine esker, smart på geledd. Jeg var så stolt.

Nå framstår boden som et av de hyggeligste rommene i huset! Ei designlampe, et fint dandert pledd og en stol, nå, så publiserer jeg bilde av det.

Anne Ekornholmen

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00