Livet er for kort til å lunte rundt i en Golf. Jeg har derfor bestemt meg for å realisere drømmen om å kjøpe lastebil. Etter å ha blitt miljøskadd av en kvinnelig bekjent fra det tunge rånermiljøet på Toten, har jeg nå blitt Scania-frelst. Her skal det være svensk, og helst en S730 med 16,4-liters V8-motor som spiser elbiler til frokost. Her nytter det ikke å komme med no’ Volvo eller Mercedes; her er det Scania som gjelder. Jeg skal selvsagt ha sånne schvære eksosrør som stikker opp bak førerhytta og lager masse lyd. Kjekt å ha når man skal skremme vekk lusekjørere i vegkryss.

Men hva skal man egentlig med en semitrailer, spør du kanskje? Tenk så praktisk, da! Når man skal storhandle på Ikea eller kjøpe øl til helga, så kan man bare rygge inn og beslaglegge 10–12 parkeringsplasser, for så å fylle bilen med alt man trenger. Ved å laste opp hele hengeren slipper man å kjøre mange turer, og sånn sett sparer man miljøet. I helgene er vel ingenting bedre egnet til roadtrip enn nettopp en diger lastebil. Stor og komfortabel, med egen seng, TV og alt annet man trenger for en weekend på bensinstasjonen på Otta. Der kan jeg hamstre Scania-vimpler og Wunderbaum før jeg nyter den eksklusive tilgangen til «Truckers Club», eller hva det nå heter for noe. Fra den svette skinnstolen kan jeg le hånlig av alle stakkarene som sitter inneklemt i de små blikkboksene sine på utsiden.

Ulempen er kanskje at drivstoffutgiftene er noe høye. Kjøpesummen er heller ikke helt i henhold til budsjettet, men jeg kjenner en type i banken, så det ordner seg. Jeg kan fylle opp bilen med folk og arrangere tidenes harryfest. Da snakker vi full trøkk (full truck)... Hø hø hø. Det blir jo rene hjulaften... Åkei, jeg må jobbe mer med sluttpoengene, men hvem bryr seg så lenge jeg kjører den største Scaniaen. Vrooom, vrooom!

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00