Festen er over, det er tomt for kaker. Slutt på leken. Sorry folkens, «pool’s closed».

Jeg skjønte det nylig da jeg våknet klokka seks på morgenen, og frøs under dyna. Og da jeg gikk ut for å starte bilen, og ruta var full av kondens. På dørstokken innså jeg resignert at jeg måtte snu for å ta på lue. Jeg frøs faktisk. Jeg har for lengst gitt opp å gå i t-skjorte uten noe utenpå. Høsten kommer, nådeløst.

Vi har gått fra en lang, tung vinter nærmest rett inn i tre måneder med svettetokter og heteslag. Ett eller annet må ha skjedd med mitt indre termometer. Mellom det å være innpakket i to lag med ull, via å svette bort i selv den tynneste skjorta, til å hutre og fryse nå så fort kvikksølvet i gradestokken finner på å trekke seg tilbake under 15-tallet.

Jeg kan huske den gangen jeg kunne takle årstidene greit. Standardantrekket på ungdomsskolen var olabukse og hettegenser, uansett om det var november eller mai måned.

Nå må jeg innrømme at tanken på å gå ute uten dunjakke i minusgrader, eller å i det hele tatt gå ute i minusgrader, eller i det hele tatt å stikke nesa over dyna med minusgrader ute, får det til å gå kalde grøss gjennom meg.

For det er jo ikke egentlig kaldt ennå. Gradestokken viser i skrivende stund 14 grader. Og det er vel ingen tvil om at vi skal under null i god tid før jul. Men hvis jeg skal fortsette på denne måten, blir jeg nødt til å skaffe meg flere par med ullundertøy. Og ha dem på, alle på en gang.

Hvis du ser en tykkpolstret vaggende skikkelse på gata i høst, ikke fortvil! Det er bare meg.

På jakt etter nærmeste varmestue.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00