Det er ikke lenge siden utstyret var i bruk. En kveld nylig var gutta ute i flere timer for å sette fartsrekorder nedover jordet. Som barn av sin tid, lastet de ned en speedometer-app til telefonen og kom opp i 47 kilometer i timen – med hodelykter og ungers gledestrålende fryktløshet.

Men nå har mars levert varene. Mildvær, sol og tilnærmet fønvind har gjort snøen råtten og akesesongen på hell. Så langt har det likevel ikke dempet 12-åringens ønske om å «pimpe» farkostene sine. På trappa ved inngangsdøra står derfor et pågående prosjekt.

Understellet til en gammel snowracer er ribbet for sete, styre og ski. Bare stålramma er igjen. På den er planen å montere et gammelt sykkelstyre funnet i låven, et par avdanka slalåmski (derav søk på finn.no), og ikke minst et komfortabelt bilsete. I tillegg er bremsene og styringsfunksjonen «mådda», som det heter på fagspråket slik at man i praksis kan svinge 360 grader rundt.

12-åringen har innsett at verken ståltråd eller gaffateip fungerer i dette tilfellet, så et sveiseapparat står høyt på ønskelista nå for tida, for å feste sykkelstyret til snowracerskroget. Siden vi verken har sveiseapparat eller noen som kan betjene et sånt i umiddelbar omkrets, er jeg som mor på nippet til å kunne puste lettet ut og se at byggingen av livsfarlige farkoster blir skrinlagt.

Selv om det bare varer fram til gutta tar fram syklene sine. Og mopedene.


Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00