Skal si at hverdagene leverer. Det er mange av dem, så det er om å gjøra å legge forventningslista så høyt at du akkurat kan gå oppreist under. Særlig nå i oppkjøringa mot jul. Kutymen sier at det er en del intenst hverdagsliv (les: vask, rydding, innkjøp, pynting, trehogging, pakking, støvsuging) som skal gjennomføres før man med noenlunde god samvittighet kan synke inn i høytidsfølelsen mot slutten av måneden.

Avslutningsfester og førjulsmiddager er riktignok strødd utover desember som pirrende smakebiter på den kommende julefeiringa, skapt for at vi skal stå løpet helt fram til fridagene slår inn. Men de aller fleste tallene på kalenderen er brutale hverdager, noen av dem til og med enda mer hverdagslige enn andre. De har smuler og klissete saftflekker på gulvet, de har usunne tidsnødmiddager og mjølk gått ut på dato. De har lange handle- og enda lenger «to do»-lister.

Og så har de enkelte lysglimt av hverdagsperler som glatt overgår den programmatiske krampekosen i helligdagene. Som 11-åringens etterlengtede milepæl «Mamma! I dag klarte jeg gangesertifikatet!» og 13-åringens mildt overraskede «Jeg fikk fem på tyskprøven». De hverdagene gir deg vitser fra Donald- bladet til frokosten ved brødfjøla, snapchat-streak med tenåringen, en spontan kveldstur med huelykt i tåka, høytlesing fra artikler i Aftenposten Junior, ei minijulekule i pakka fra en hemmelig venn på skolen. Og en Mann som allerede har hengt opp klesvasken.

«Det er mange slags kjærtegn», sa Prøysen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00