Med et smil om munnen overrakte han en samling av naler, kluter, nylonvask og salmiakk, overtrukket med cellofan og kronet med en dusk gavebånd. Bøtta inneholdt alt hans kone trengte for å få de skinnende rene vinduene hun ønsket seg. Hadde han nå enda gitt henne en blomsterbukett og en lovnad om at han, Herr Glom, skulle sørge for krystallklar utsikt, ville det kunne grense mot romantisk. Men han ga henne isteden vaskemidlene, under parolen «riktig utstyr er halve jobben», og ønsket god morsdag.

Det er blitt en del forunderlige presanger på Fru Glom opp gjennom. Da Herr Glom var i militæret langt i nord, fikk hun en sameveske til bursdagen sin. Noe overrasket strøk hun fingrene over reinsdyrskinnet og de fargeglade bordene, tenkte ja, ja, og begynte å fundere på hvilken anledning den var ment for. Motorvarmerledningen hun fikk noen år senere, var godt ment, men den ble ikke satt særlig stor pris på. Snøkosten falt heller ikke i god jord, enn hvor rosa den var. Brødkniven, som det vel egentlig var resten av familien som trengte, da Fru Glom foretrekker knekkebrød, var heller ingen innertier. Ikke det oppblåsbare plaskebassenget heller, eller skrittelleren.

Jeg har medfølelse med karer som er ute for å kjøpe gaver, for jo, det er vanskelig. Den perfekte gaven er omtenksom, kreativ, personlig, nyttig og gjerne litt for dyr. Også bør den helst glitre litt og ikke ta for stor plass.

Til Herr Gloms forsvar skal det sies at han har kompensert kraftig de senere årene. Utrolig nok er likevel sameveska en av gavene som virkelig har kommet til nytte. Den har vært med mor på jobb i barnehagen som same-illustrasjon en årrekke. Men vaskemidlene fikk far boltre seg med selv.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00