En in­tens inn­lands­tur­né for å fin­ne et strøkent prydepletre had­de om­si­der gitt re­sul­ta­ter. Stolt som ei høne gikk det ikke man­ge se­kun­de­ne før jeg had­de delt et bil­de av det rosa og fort­satt blomst­ren­de tre­et med hele ver­den. «Det­te er in­ter­es­sant!», tenk­te jeg.

Re­spon­sen på Snap­chat lot ikke ven­te på seg. Fra en god ven­nin­ne kom det føl­gen­de:

«Nei, nå får det fan­den meg være nok! Du er jo ver­re enn tan­te Gud­run! Et ep­le­tre – hvor­dan i alle da­ger kan du mene at det er in­ter­es­sant? Snart star­ter du vel hage­blogg også! Jeg er bare sje­le­glad du ikke har un­ger; det had­de blitt et him­la renn av snør­re­te bil­der fra alle ten­ke­li­ge vink­ler!»

Ep­le­tre­et falt åpen­bart ikke i god jord, så jeg tok hin­tet – og drop­pet å sen­de fle­re bil­der av ba­si­li­kum­frø­ene, la­ven­de­len, ha­ge­hans­ke­ne og den sto­re sek­ken med mose­fjer­ner.

Se­ne­re på kvel­den fikk jeg den gode ide­en at jeg skul­le bli gart­ner på hel­tid. Stu­de­re og star­te eget fir­ma og gu­de­ne vet hva. Nok en gang var min gode venn fram­på med et vel­ment råd:

«Alt­så, Chris­ti­an ... Du har fått helt dil­la for­di du har klart å plan­te et par stau­der i sol­veg­gen, og nå skal du plut­se­lig bli gart­ner? Er den pla­nen helt gjen­nom­tenkt, el­ler er den på sam­me nivå som da du skul­le bli kir­ke­or­ga­nist i Hard­an­ger? At du plan­ter ei busk på en sol­rik for­mid­dag, og et­ter­på må bru­ke kvel­den til å re­sti­tu­e­re deg med tre kalde pils på ter­ras­sen, det er ikke det sam­me som å sit­te på kne i et veg­kryss på Tangen og trøk­ke ned treogåtti tu­ja­er i ti travle ti­mer hver tors­dag!»

Hun har et po­eng. Kan­skje det er best å roe ned tre hakk fram­over. Gode ven­ner vok­ser tross alt ikke på trær.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00