Her kunne jeg sikkert ha løyet enda mer, men siden jeg mest sannsynlig er gjennomskuet allerede, så går jeg rett på sak:

Oppvaskmaskinen. Er det én ting i heimen som ikke skal tulles med, så er det den hellige hushjelpen under kjøkkenbenken. La oss si det sånn at jeg har et eget og mildt sagt humørløst system. For meg er det veldig viktig at alt har sin faste plass, slik at man får stappet inn mest mulig – gjennomført og symmetrisk. Og ikke tro jeg gjør det bare for å være vanskelig! Ok, jeg gjør det litt for å være vanskelig, men det hele er basert på grundig forskning. Det er for eksempel veldig viktig med mellomrom mellom skjeer, kniver og gafler, slik at vannet kommer skikkelig til overalt. Det samme gjelder tallerkener, skåler og fjøler. Alt skal selvsagt skylles før det settes inn; noe annet er galskap. Skitten oppvask gir fettete sluk, og da må man fram med maskinrens og salmiakk, noe jeg selvsagt bruker uansett – selv om oppvasken nærmest er ren idet jeg setter den inn. Det er også viktig at alle gjenstander sorteres etter type, slik at for eksempel skjeer ligger samlet på rekke og rad. Dermed går det lynraskt å rydde ut av maskinen, og man har spart sju sekunder som man kan bruke på sudoku.

«La meg hjelpe deg å rydde inn i maskinen», sier høflige middagsgjester med et smil. «NEI!», bjeffer jeg panisk. Jeg må jo uansett sortere alt på nytt etterpå. «Du har tvangstanker! Du blir bare mer og mer lik Jonas i Side om Side», mumler gjestene mens jeg står der som en håndballkeeper og vokter Miele-døra som en mannevond moskus.

Det er vel en grunn til at jeg fortsatt bor alene...

Les også
DEBATT Av og til må man klarne hodet sitt litt.
Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00