En liten blå pøl, en smak av Syden rett utenfor terrassedøra. Solvendt, med tikibar på kanten. Har jeg fundert på.

Men det er da foreløpig blitt med tanken. Og jeg mener tanken, den er jo god nok. Jeg tenkte at med basseng i hagen så kan jeg jo droppe den derre turen til et gresk ferieparadis. Spare de grammene eller hektoene eller kiloene eller hva det nå er jeg bidrar med av CO2 når jeg setter meg på det charterflyet med trange seter. Og bare bli hjemme i hagen og dyrke kortreist hula-hula-stemning.

Det var tanken. Men liv og lære, vet du. Det er noe greier. Teori og praksis. Norsk gjennomsnittstemperatur og gresk. Der er vi ved kjernen av problemstillingen. For skulle jeg kunnet glede meg over en kortreist bassengtilværelse om sommer’n, så måtte jeg nok lagt opp til vedfyring. For å få noen tusen liter fake azurblått vatten varmt nok. Og jeg bærer nok ved om vinteren for å overleve.

Dessuten ser det snodig ut når man må ha varmelampe i tikibaren for å tine opp i drinken midt i juli. Og ulltrøye under Hawaii-skjorta klør noe så gæli.

Det måtte være. Man kunne kanskje greie å rettferdiggjøre investeringen. Hvis man kunne åpne bassenget for en slags kombidrift. Jeg er litt i tenkeboksen på hva det kunne være, men oppdrett av ørretyngel har selvfølgelig slått inn som en forretningsmulighet. Kunne hatt renne fra bassenget og ned i Flagstadelva, slik at jeg kunne drenere bassenget for potensiell rakfisk når varmen kommer. Det er mulig det er en idé.

Men jeg er redd for at det blir Kreta. Igjen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00