Elgen ligger med hodet i lyngen. Den er stein dau, stablet opp slik at den som skjøt triumferende kan få avbildet seg og det nylig avdøde dyret. Vegen er kort fra skogen til sosiale medier. Det blir en del døde elger de neste ukene.

Jeg har latt meg avbilde med en død fisk. Jeg kommer i farten på to ulike motiver. Tatt samme sted, men med to ulike slags fisk. De er ikke tatt herover. Fisken i fjellet i Hedmark sliter i større grad med at den ler seg i hjel enn at den henger i andre enden av snøret mitt.

Men denne poseringen med døde dyr er en fascinerende greie. En slags digital, samtidig variant av helleristningene, der fangst ble risset inn i steiner som vi den dag i dag er så heldige at vi kan se på. De finnes herover, i Ringsaker blant annet. Iblant poserer en og annen teit, rik idiot med truede dyrearter i Afrika. Løver og elefanter. Og så ender det med både utskjelling og straffesaker. Vel fortjent, for så vidt. Men det jeg lurer mer på er hva er det vi ønsker å fortelle? Hva er budskapet med bildet av et dyr man har tatt livet av med å plante et prosjektil i?

Når jeg tenker meg om tror jeg at minst et av de bildene med meg og en død fisk er tatt med selvutløser. Med telefonen stablet opp i steinura, og husbonden med en nylig ihjelslått Lyr i hendene. Den var god, for øvrig. Hvorfor tok jeg det bildet? Og hvorfor i alle dager delte jeg det bildet i sosiale medier? Var det skryt? Eller var det bare en historie jeg ville fortelle der og da?

Høsten er nå ugjenkallelig her, og med høsten så dør dyr i skog og fjell. Og sånt blir avbildet. Jeg forsøker å se disse bildene med øynene til min indre huleboer. Han er sikkert blitt mer sart med årene. For han er helt moderat begeistret for dem.

LES OGSÅ: Her finner du flere God Dag-spalter fra HAs tankefulle bakside

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00