Det kan godt hende det er en myte. Jeg har aldri faktasjekket det. Google kan sikkert gi meg svaret på det. Det spiller for så vidt liten rolle. Noen ganger kan, og skal, man ta seg tid til å finne svaret helt på egen hånd. Erfare det, leve det.

Av den grunn ligger det nå noen frø fra et eple noen centimeter nede i kjøpt blomsterjord. I ei potte. For ifølge det jeg har hørt, og som kanskje altså muligens er en myte, skal det gå an å plante eplefrø og få et tre ut av det. Ikke veit jeg om det stemmer, men det er forsøket verdt. Det sitter sikkert noen og leser dette som både vet og kan bekrefte eller avkrefte.

Helt uavhengig av hva disse måtte vite om temaet; frøene hviler der nede i mørket. Og jeg går nå rundt her og vatner den blomsterpotta, som et levende vesen ammer sin nyfødte. Det skal bli brukbar jubel her om det brått en dag bryter en tynn, grønn stilk opp gjennom jordflata i den potta. Og langsomt strekker seg mot himmelen, foreløpig trygt atskilt fra naturen av kjøkkenglaset mitt.

Frøene kommer fra favoritteplene mine. Pink lady. Om det skulle bli et epletre ut av prosjektet så aner ikke jeg om det vil komme slike epler, eller noe helt annet. Det får vi kanskje svar på. Om en 10–12 år, kanskje? Jeg vil anta at et epletre som har startet sitt liv som to små frø i en vinduskarm trenger litt tid på seg til å bli nettopp et epletre.

Men jeg har god tid, i dette tilfellet i alle fall. Jeg kan vente. Jeg har tenkt å legge tålmodighet til grunn for at mine nysådde frø skal kaste frukter av seg. Jeg kan vente i uker, måneder og til og med år. Kan hende er det akkurat klart med sjølproduserte epler til jeg blir pensjonist.

Da skal jeg bake eplekake.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00