Slektsgransking kan riktignok gi en del svar om overfladiske temaer som yrkesvalg og livsløp, men de helt store spørsmålene forblir ubesvart: Hvem var de som personer? Var de trivelige typer? Hadde de humor – og var de snille mot små dyr? Kirkebøkene sier ikke så mye om sånt.

Greit nok at min tipptippoldefar Waldemar von Wienerbroed jobbet på jernbanen i alle år, og at han i sin tid oppfant den dampdrevne stiftemaskinen, men var han en bra og jovial kar sånn ellers? Vrient å vite.

Takket være det fantastiske fenomenet Internett vil ikke framtidens generasjoner ha det samme problemet. EDB-tidsalderen samler nemlig på alle spor vi etterlater oss – og ikke bare de hyggelige.

Om 100 år kan våre etterfølgere google oss for å finne ut hvem vi var. Der kan de med store og forskrekkede øyne lese gamle kommentarfelt hvor den ellers trivelige oldefar Ola viste seg å være en fanatisk rasist som helst ville utrydde alt og alle, eller at grandtante Gretha var en hatefull homofob som benyttet hver eneste anledning til å argumentere for tvangskastrering av alle som måtte skille seg ut.

Skrev virkelig onkel Torgeir at andre debattanter skulle brenne i helvete bare fordi de var litt uenige om ulv og sau …?

Oldemor Mette gjorde mer enn å bake kaker: På videregående mobbet hun jevnaldrende jenter aktivt på Instagram. Litt av et ettermæle å ha med seg.

For meg framstår de fleste av mine forfedre som rene helgener, selv om de neppe var det. Jeg trenger ikke å vite om det fæle de eventuelt har drevet med; jeg er lykkelig uvitende om jævelskapen.

Vår egen generasjon slipper nok ikke like billig unna.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00