Tidlig november i året 1814 ble en liten gutt født i belgiske Dinant. Mannen het Antoine Joseph Adolphe Sax – og han skulle revolusjonere den musikalske verden.

Sax var en nysgjerrig mann. Han vokste opp i et musikalsk hjem, pappa var instrumentbygger. Allerede som ung begynte Adolphe å eksperimentere med instrumentmakeri, og etter endt skolegang flyttet han til Paris, datidens høysete for europeisk sang og musikk.

Med i kofferten tok han oppfinnelsen som han i løpet av de neste årene skulle perfeksjonere, og som fikk navet etter sin far: «saksofonen». Skapelsen hans skulle revolusjonere musikkverdenen. Dessverre måtte Adolphe Sax tåle et liv med hard konkurranse fra sjalu instrumentmakere, noe som endte med personlig konkurs. Sax døde lutfattig i 1894.

Men hvilken arv belgieren etterlot oss. Hva skulle vi gjort uten dette underlige, varmblodige, erotiske, harry, vakre instrumentet?

Tenk så mange liv som har blitt unnfanget til lyden av George Michaels «Careless Whisper». Eller hvor mange som har danset til The Champs’ «Tequila»? Hvordan i alle dager skulle vi ha klart å kunne kjenne igjen den rosa panteren, om han ikke kom listende akkompagnert av en lunefull tenorsaks?

Ikoniske poplåter som Gerry Raffertys «Baker Street» og Bruce Springsteens «Born to Run» hadde vært fattige uten saksofonens umiskjennelige og gjennomtrengende låt.

Norge hadde vært en litt fattigere musikknasjon uten saksofonen. Tenk om Jan Garbarek i stedet for sopransaksofon, hadde måttet finne seg i å jazze på munnharpe?

LES OGSÅ: Her finner du flere God Dag-spalter som både groover og varmer i vinterkulda

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00