Ja, ja. Så er’n over for denne gang. Akkurat slik den pleier på denne tiden av året. Riktig nok er det fortsatt noen som går rundt og synes de ser et gløtt av sol og dermed begynnelsen på en ny sommer, men vi som aldri har beksømskoene langt unna utgangsdøra, vi vet bedre. Vi vet hva vi har i vente, vi gleder oss.

Sommer’n var både lang og varm i år og ga oss mange opplevelser i korte bukser og vind i håret. Vi har trukket mort og kjent lukta av kjøtt på grill, vi har danset rumba i lyngen av frykt for nærkontakt med ormer og flått, vi har myst på livet gjennom beksvarte solbriller og savnet utepilsen på Stallgården. Vi har klasket mygg med dagsferske aviser og innsett for alvor at bærbare datamaskiner aldri kan gjøre samme nytten. Vi har betraktet en suksess på Koigen og tenkt «Gudskjelov at vi la igjen badebuksa hjemme».

Og vi har sendt milde tanker til Mannen. Som jo står der, høyreist og sterk, tuftet på en rygg av fjell, i ren trass mot spådommer om både fall og knas. Mange vil Mannen til livs, særlig når han viser muskler. Og nå vil noen til og med prøve å vanne stasen i senk. Med 40.000 liter vann skal Mannen tvinges i kne en gang for alle. Vi får se hvem som står lengst når sommer’n er over.

For all del: Sommer’n er kjekk å ha som en forberedelse på det som skal komme, nemlig høst og endelig vinter, mørke kvelder, epleslang hos nabo’n og lutefisk og julegaver og lysende grantrær i stuer og torg, men i lengden er den oppskrytt. Ikke engang skiene, langt mindre snøfreseren er dugandes på barmark. Det måtte omsær være som emne til bål på St. Hans-kvelden eller til foredling av kongler og maur i mangel av annet, men det vil i tilfelle ta seg dårlig ut. Akkurat som ...Ha en frossen helg.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00