Det er nå to år siden jeg spontant bestemte meg for å kvitte meg med en av mine laster.

Jeg gjorde det slutt med min følgesvenn siden ungdomstiden: Snusen.

Jeg hadde jo forsøkt dette et par ganger tidligere, uten hell, men denne gangen skulle jeg klare det.

Helseaspektet var én ting, men jeg tror det var det økonomiske motivet som virket sterkest innpå meg.

Jeg brukte jo tusenvis av kroner på dette svineriet hvert år.

Jeg har ikke smakt en snus siden den kvelden for to år siden.

Stort sett alt annet har gått galt.

Først begynte jeg å røyke. Først på fest, deretter litt bomming på jobb, før jeg plutselig snek meg i butikken for å kjøpe noe som var hundre ganger farligere enn det jeg drev på med tidligere.

Jeg var i ferd med å bli den eneste 40-åringen i Norge som begynner å røyke.

Slik kunne det ikke fortsette, men jeg kunne jo ikke begynne å snuse igjen.

Løsningen ble nikotintyggis.

Kun en midlertidig løsning selvsagt. Bare for å komme meg over kneiken.

Nå, to år senere gumler jeg tyggis på en måte som gir fare for overtrening av kjevemuskulaturen.

Jeg har blitt avhengig.

Av tyggis.

Det er jo patetisk.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00