Med et eggeglass i den ene hånda, pinsettgrep og en konsentrert mine lå jeg sammenkrøket på gulvet med stjerten i været. Kalenderen vist 20. dag jul. Jeg var seks år og hadde fått min første betalte jobb: som barnålplukker.

Juletreet hjemme hos mormor og morfar var kastet på dør. Stuegulvet var støvsug, men på ingen måte barnålsfritt. Jeg var ikke vond å be da morfar tilbød engasjementet. Han lot meg velge mellom fastlønn og akkord. Avtalen som ble framforhandlet, var grei: Jeg skulle få ti øre per barnål. Hovedinntektskilden min på dette tidspunktet sånn i det daglige var tannfelling, så prosjektet luktet big business.

Morfar satt i godstolen og la kabal. Han la alltid kabal. Mormor trippet rundt på kjøkkenet mens hun nynnet på «Youngstorgets basar». Radioen sto på P1. Og jeg lå på stuegulvet og plukket.

Bak det ene sofabeinet lå en gullgruve. Her hadde ikke støvsugeren kommet til skikkelig. En liten haug ble sopt sammen og lagt i eggeglasset. Jeg løftet på gulvteppet. Nål for nål ble pillet opp fra parketten. Min fire år yngre bror ble også forsøkt vervet til Norsk Barnålplukkeres Forening, men toåringen hadde ikke helt dreisen på det.

Morfars kabal var ferdiglagt. Eggeglasset var fylt. Mormor kom ilende til og bredde en serviett utover stuebordet, der barnålene nå i samarbeid mellom oppdragsgiver og arbeidstaker skulle telles opp. De ble lagt i hauger på ti og ti, én krone per haug.

36 kroner og 40 øre var resultatet. 364 barnåler støvsugeren ikke hadde fanget opp. Storfornøyd med egen innsats kunne jeg puttet pengene på sparebøssen med påskriften «Jeg sparer til min første million». Dit er det fortsatt et stykke igjen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00