Navn kommer i alle mulige varianter. Noen mer vanlige enn andre. Mitt eget navn har nok aldri vært blant de mest brukte, men det lever jeg fint med. Det kunne vært mye verre.

De mest populære navnene i 2016 var William og Nora, med ulike variasjoner. Også Emma, Oskar, Sara og Lukas var populære navn i året vi har gått ut av. På den andre siden av skalaen var det ti personer eller færre som fikk navn som Tone, Morten, Kåre og Lene i 2015. Heller ikke Bjørk, Parisa, Vega, Malte, Gregers eller Samson var særlig populære i 2015. Rim, Asma og Amen ble alle gitt til fire personer som fikk navn i 2015.

Men nylig har jeg gjort en for meg ganske ny oppdagelse. Mange har begynt å bruke helt vanlige menneskenavn på dyrene sine. Arne, Frank og Berit har plutselig blitt helt vanlige hundenavn. For meg virker det litt rart, men for andre er det helt vanlig. Det kan jo bli litt pussig om man ikke henger med på trenden. «Jeg var bare ute og kastet pinne med Tom i går kveld», eller «Gi labb, Per», høres jo utenkelig rart ut om man ikke skjønner at det er dyr det er snakk om. Det kan jo utvilsomt føre til noen misforståelser. «Dessverre måtte vi avlive Jens forrige uke».

Enda verre kan det bli om trenden etter hvert også går andre vegen, slik at vi får dyrenavn. Samtalen «Hei, Fido. Kan jeg sitte på med deg til fotballtrening i morgen?», ville vært rart. Noe forvirrende kunne det også vært på gården til bonden Dagros. Innimellom kan nok tradisjonelle navn være vel så greit, men selvsagt mindre underholdende.

Kan hende er det bare jeg som er gammeldags og henger etter også. Navnet mitt stammer tross alt helt fra norrøn tid.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00