Jeg kunne lett ha solgt et årsabonnement på Vi Menn til et nonnekloster i Sogn, for å si det sånn.

Her forleden slang jeg innom en skobutikk for å snakke med en venn som jobber der. Tilfeldigvis dukket også en annen venn opp for å kjøpe sko. «Jeg har alltid hatt lyst til å prøve meg som selger», sa jeg håpefullt. Ekspeditøren smilte og trakk på skuldrene. «Vær så god, det er bare å prøve!»

Jeg gned meg i hendene og begynte umiddelbart å rose kundens velformede føtter. Smiskingen føltes noe falsk, så damen lo forfjamset. Jeg plukket ned den første skoen jeg fant, og begynte straks å legge ut om dens fortreffelighet. «Her har vi økologisk pandaskinn, håndsydd av tibetanske sosionomer. Ufattelig sterkt! Sålen av resirkulert tyggegummi gir en 100 prosent sklisikker såle. Det betyr at du er garantert å skli …»

Ekspeditøren sank mer og mer sammen, og tenkte nok at kunden snart ville bli sint. Men nei da! Hun gikk med på å prøve skoen jeg hadde valgt ut. 38 var for trangt, og 39 var for stort. Men, som proff selger hadde jeg selvsagt råd: «Kjøp alltid sko som er litt for store. Foten din vil utvide seg etter hvert som du bruker dem.»

Jeg løy så overbevisende at jeg trodde på det selv. De to damene sto nå bare og lo litt usikkert. Men så skjedde det utrolige: «Jeg kjøper skoene!»

Jeg kunne ikke tro mine egne ører. Brått fikk jeg kalde føtter og måtte skynde meg og si at det med pandaskinn bare var tøys. Men nei, damen var overbevist. Stolt som en hane fikk jeg slå inn 1.499 kroner på kassa. Mitt første skosalg var et faktum – og det etter bare tre minutter i jobben.

Ikke bli overrasket om jeg snart sitter som salgssjef i et av Europas største skokonsern.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00