Klokken begynte å nærme seg tre på natten. Arbeidet med å rydde et helt hus var inne i fjortende time den dagen. Hjernen var bløtkokt etter at kombinasjonen av kaffe, Red Bull og wienerbrød hadde sluttet å virke.

Foran meg lå en siste kasse med gamle leker. Jeg kunne ikke dra hjem før også denne var sortert. Jeg humret og mimret da jeg fant den rosa gummiringen som var så utrolig god å bite på hver gang man drev og fikk nye melketenner. Hvorfor bruker ikke voksne sånt? Det er jo så digg! Jeg motsto fristelsen.

Lenger ned i kassen fant jeg en haug med slitne barbiedukker. De manglet både bein og armer, og var generelt i lurvete stand. Ingenting å ta vare på.

På ren rutine fortsatte jeg det møysommelige arbeidet med å kildesortere hver minste lille ting. Jeg røsket derfor av klærne og kastet dem i en bue oppi restsøpla. Det føltes litt ekkelt, men jeg måtte bare kikke vekk og minne meg selv på at det kun var dukker.

Men så ble det brått verre: De nakne kroppene skulle åpenbart sorteres i plast, men på hodene var det kunstig hår, og det måtte jo være rest? Omtåket og utslitt begynte jeg å knekke av de små hodene for å sortere kroppsdelene i riktig sekk.

Jeg har ikke følt meg mer uggen siden jeg lagde en rekecocktail bestående av én del frosne reker og én del fruktcocktail. Traumatisk!

På gjenvinninga parkerte jeg lengst unna folk. I bilen hadde jeg en hel kasse med hodeløse kvinner med nakne bein i alle retninger. Man kan sikkert bli dømt for mindre.

Med dette legger jeg meg langflat og erkjenner absolutt all skyld – for å få renset min fæle og skitne samvittighet. Takk.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00