For meg vil 2018 gå inn i historiebøkene som tidenes «inne-sommer».

Her forleden la jeg ut et bilde av at jeg satt i sofaen og så Tour de France. En kvinnelig bekjent var raskt på plass med en kommentar: «Sitter du INNE i finværet?!?»

Hun var lamslått og rystet, men jeg går da ikke ut i sola når det er mer enn 20 grader!

Min nordnorske hud har aldri klart å bli brun – bare solbrent og fæl. Jeg blir svidd som ribba på julekvelden bare jeg skrur på taklyset.

Nei, for sånne som meg er varmen bare ekstremt ubehagelig. Jeg blir dehydrert og gretten – med kvalme, hodepine og søvnmangel som resultat.

For ikke å snakke om at dyra og bøndene våre lider. Hvis dette er klimaendringer vi ser i praksis, så er det ikke lenger noe gøy å våkne opp til solskinn. Den ellers så livsviktige sola har blitt en fiende.

«Hvor høy solfaktor bruker du?!» spurte nabodama forskrekket da hun kom hjem fra ferie og ble blendet av mitt kritthvite legeme. «Har du ikke badet i sommer?!»

– Nei, erru gæren! Stranda er det verste stedet på jord. Stekende hett, masse folk, bråk og sand – og ikke minst grumsete vann fullt av både parasitter, alger, gjedder, totninger og andre livsfarlige skapninger. For ikke å snakke om den sjukt ekle følelsen av klissete solkrem mot huden. Yuuuk!

Nei, jeg trives best i skyggen – trygt gjemt bak husets vegger. Hvis solskinnsmafiaen på stranda synes jeg er en dust, så er det deres mening.

Jeg velger å dusje i rent vann og blande meg et glass iskald saft mens jeg med god samvittighet ser på tynne menn i sykkeltights.

Nå håper jeg bare at det snart er over.

Det skal bli så deilig med litt vinter og kulde igjen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00