Et hjemmelagd og rikelig illustrert hefte om hinduismen. Nå ligger det og godgjør seg i et utvaska stoffnett midt på stuegolvet mitt.

Hele familien Glom var samlet da loftet i barndomshjemmet skulle ryddes. Iførte arbeidstøy troppet vi opp presis klokka 11, klare for en dag med uendelig mange turer opp og ned trappa med gammelt skrot. Klare for å skille oss fra gamle Donald-leker og ringpermer med kvitteringer fra 90-tallet.

Svart-hvitt-tv-en forsvant på søpla. En koffert det viste seg at ingen av oss eide, ble avskjediget. Og mor sa takk og farvel til sin gule ullvest med tilhørende gule tights uten de store kvalene. To tilhengerlass ble kjørt på dynga. Det gikk i det hele tatt bra lenge. Helt til jeg fant en pappeske med navnet mitt på. Og åpnet.

Opp fra esken tøt minnene. Der lå de små plasthundene jeg elsket å leke med. Vi sendte dem nedover rekkverket på trappa og konkurrerte om hvem som kunne hoppe lengst. Der lå isboksen min med klinkekuler, med den isblå kula i frostet glass på toppen. Der lå suvenirer mormor og morfar handlet med seg fra sine utallige utenlandsturer, en liten Tuktuk og en afrikansk perlejente med rastafletter. Jeg ble 10 år igjen. Fra boksen dro jeg opp hjemmelagde hefter om verdensreligionene og dokka jeg aldri klarte å velge navn på, men døpte for Julia Charlotte Christina Marie Melanie Rosa Angelica Agatha, og forventet at far skulle huske hva het.

I 20 år har det ligget på loftet hos mor og far. Nå ligger det i et stoffnett på stuegulvet mitt. Jeg trenger det ikke. Jeg trenger bare å vite at jeg fortsatt har det. Så når bare ryddighetshysteriet legger seg, skal jeg snike meg opp på loftet i barndomshjemmet igjen, skrive navnet mitt på en pappeske og legge mine godt bevarte skatter oppi.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00