Jeg husker de første kartongene med milkshake som kom på 80-tallet. De var halvrunde med helt rett vegg bak, og de skulle ristes i 20 sekunder før man trakk av fliken og drakk greiene. Milkshake var eksotisk.

Har man drukket en virkelig god milkshake, så vet man også at de pappgreiene fra den gangen ikke smakte spesielt godt. En god milkshake er håndverk.

Nå har det imidlertid dukket opp et kreativt, og antatt velfungerende, tilbud til dem som vil lage sin egen. Det er bare å google seg fram til ei oppskrift man liker, handle ingredienser, blande dem sammen etter kunstens vedtatte regler - og så sette seg på bussen gjennom Hamar et par ganger.

For da får man ristet seg realt. Jeg kjører ikke så mye buss sjøl for det passer ikke så godt for meg, men for de mange som gjør det; nå er tida for milkshake. Jeg sto uti Grønnegata forleden og bivånet hvordan passasjerene holdt seg fast for sitt bare liv. Mens sjåføren, som bare tidvis hadde hjulene nede på fast grunn, forsøkte å manøvrere skuta så godt han kunne på månelandskapet.

I helga skal jeg rote fram et gammalt norgesglass og fylle på med frosne jordbær og greier. Skru lokket godt på, og deretter skal jeg stroppe glasset til taket på svensken og ta et par drag gjennom Strandgata. Da burde mye være gjort. Det er vanskelig å skjønne annet enn at det må bli knallgod milkshake. Er det nå vi rett og slett skal lansere ideen om Hamar som milkshake-byen? Gjenåpne meieriet utpå Midtstranda og virkelig satse? Jeg tror det er potensiale her. Vi kan få milkshake-barer med tappetårn og smaksprøver.

Det skal i alle fall ikke stå på vegstandarden.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00