Omsider lot jeg meg altså lure til å laste ned et av disse såkalte fordelsprogrammene til en av landets største dagligvarekjeder. Full av fornuftig skepsis dro jeg ned på min lokale kolonialforretning med en rykende fersk app på mobilen; la oss kalle den «Å», for ikke å avsløre hvilken det er snakk om.

I kassa ble varene slått inn som normalt, men idet jeg puttet inn betalingskortet, da skjedde det noe magisk: Jeg fikk automatisk 10 prosent rabatt på hele kjøpet. «Det er en sånn velkomstgreie første gangen du handler», smilte den vennlige kassadamen. «Da burde jeg kanskje ha handlet litt mer», mumlet jeg slukøret – og kikket ned på den lille haugen bestående av en liter melk og en eske Gomp. Uansett, nå har jeg altså forstått det slik at jeg får 10 prosent på de ti tingene jeg handler mest av. Fantastisk – helt til jeg fant ut at det verken gjelder øl eller pils. Nedtur.

Noe som er litt ubehagelig er at mobilen min nå viser en komplett oversikt over alle mine siste handleturer, med detaljerte lister over alt jeg har kjøpt. Jeg må for alt i verden unngå at uvedkommende får tak i Å-listen. «Christian Erik! Har du kjøpt lakrisbåter på en tirsdag, FØR middag?! Åååå!!» – jeg synes jeg hører min mor.

Uansett, jeg merker allerede at «Å» er i ferd med å forandre livet mitt. Nå har jeg nemlig kommet inn i et farlig mønster hvor jeg kjøper nøyaktig de samme ti tingene hver gang jeg er på kolonialen: Stjernebacon, YT-sjokomelk, Gomp, rugbrød, lønnesirup, jordbæryoghurt, rømme, egg, fryseposer og muffinsformer. Dermed får jeg rabatt på absolutt hele kjøpet, og kan fort spare titusenvis av kroner i løpet av et år. Da får jeg vel bare akseptere at de livsfarlige mangelsykdommene står i kø.

Vegen er veldig kort fra «Å» til «Å nei».

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00