Vi kunne møtt hverandre med en knyttneve midt på nesa. Heldigvis foretrekker vi «god dag». For en lettelse. Den som snublet over det, for verdens første gang, gjorde mennesker av oss. Er det ikke superflott? At vi faktisk den dag i dag, midt i alt som trekker kloden ned, faktisk møter hverandre med et godt ønske?

For det er hva de er, både god dag, og dens søsken; morn, god kveld, god natt, farvel og ha det. Over hele kloden møter vi hverandre med en uttalt vilje om at den vi møter skal ha det godt. Buongoiorno, Buenas tardes, Bonjour, kalimera, Guten Tag, Ni hao, for ikke å snakke om min personlige favoritt Grüss Gott. Til daglig tenker vi neppe over det, mumler eller utstøter bare et«Morn du» i farta, et formelt «God dag og velkommen til dette seminaret». Ofte mer som et kolon, og litt som et umpf, men uansett så djupt gravert i det mellommenneskelige DNA, at det kommer på autopilot.

Ta deg et sekund på denne velkomne septemberlørdag og tenk over den globale oppvarmingseffekten det har. Faktisk går vi rundt og sier at vi ønsker hverandre en god dag, en god morgen, en god kveld, ei god natt, at du skal ha det bra og fare vel. Uansett om vi kjenner, liker eller respekterer den vi slik sett språklig kysser. Er det ikke strålende?

Verdens pussighet betar meg uendelig. Når man en sen time møter en annen aftensvandrer og vedkommende i ni av ti tilfeller besvarer vår hilsen med et skyndsomt måårn i mørket, er det jo helt borti natta. Men samtidig bare så fint. Å få et ønske om en god morradag, sånn helt på tampen. Et hallo har ikke samme schwung. Visste du at det opprinnelig var tysk for «hent»? Med andre ord apport? Så godt at denne spalten faktisk heter – og mener – God dag, Ha en!

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00