Men smaken. Av sødme og salt. Den er uslåelig. Det må være selve djevelens miks, en uimotståelig sammenslutning, den endelige triumfen over ganen. Eller ikke, muligens, men det er i alle fall syndig godt. Å la de salte peanøttene flyte rundt i toppen av colaglasset.

Det var en amerikaner som lærte meg det, selvfølgelig var det en amerikaner. Peanøttenes hjemland og alt mulig. Vi satt der og hørte på musiik og plutselig tok han en neve peanøtter og helte i colaen. Og jeg tenkte du store min, hvorfor i alle dager gjør han det der? – Try, sa amerikaneren. Og je prøvde. Og siden har jeg vært peanut-and-coke-junkie.

Men. Er det bare noe jeg innbiller meg, eller er peanøttene blitt mindre salte i årenes løp? Var peanøttene saltere før? Var det rett og slett mer rock’n roll over peanøttene før? Jeg synes de har tapt seg. Blitt blekere, mindre salte. Kanskje er det legeforeningen som har grepet inn og lagt ned et slags forbud? Eller er det produsentene som snyter oss?

Jeg ønsker. I fall fastlegen min leser dette. Og andre. Å presisere at a): jeg nyter ikke denne cocktailen av cola og peanøtter veldig ofte. Og, b): jeg drikker ikke sukkerbrus. Dette er en sjelden, men akk så deilig utskeielse. Meget velegnet til roadmovies og filmer uten happy ending, noe jeg uansett svært sjelden ser på. Happy ending er kjett. Men når det går virkelig gærrnt. Da må man ha sitt glass cola med nøtter i innenfor rekkevidde.

Nå om dagen er det innstramminger etter vinteren, så inntak av denne miks er ikke på tapetet i helgen. Det får vente til vi er strammere i skroget og hiver litt mindre etter pusten.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00