Den skarpkantede hempa har lirket seg inn mellom skjerf og genser og risper min sarte hud som en sløv tollekniv.

Det blir ikke bedre av at skjerfet har en lapp som til stadighet vrir seg inn mot halsen, og at genseren – dess mer jeg drar i jakka for å få den til å slutte å bite – minner om at også den har en størrelsesindikerende bokstav i nakken.

Hvem er de, de som syr fast disse lappene? Jeg tror de må være klesprodusentens mest dedikerte ansatte. De synes ikke det holder med én søm; nei, her skal det sys fram og tilbake med tette sting tre-fire ganger.

Mens genserens oppleggskanter går i oppløsning, har det aldri noen gang i verdenshistorien skjedd at sømmen til noen stikkende, kløende, irriterende lapp har raknet.

De mest ivrige syerskene legger bort den vanlige nylontråden når lappene skal festes og tyr isteden til fiskesene.

Sånn får hver søm skarpt avklipte tråder som risper litt ekstra i huden. Ikke nødvendigvis noe du tenker over når du står i prøverommet, men gi det et år, så er moroa i gang.

Når lappene i nakken er festet skikkelig, gir syerskene seg i kast med vaskeanvisningen

Med den sterkeste overlock-søm festes en bunke stivkantede stoffbiter som på 10–15 språk gir meg lovnader om et silkemykt plagg – hadde det bare ikke vært for lappene selv.

De som gnisser så godt i midjen …

I baderommets flombelysning henter jeg fram neglesaks og sprettekniv. Sting for sting skal lappen tas.

Den første centimeteren går det fint, før en blanding av iver og indignasjon tar overhånd.

Et lite feilskjær, så går det hull i genseren. Men lappen? Den sitter like forbaska godt.

LES OGSÅ: Her finner du flere God Dag-spalter om hverdagens små og store utfordringer

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00