Bevæpnet med en kald vørterøl og to kraftige lamper rigget jeg meg til på kjøkkenbordet. Foran meg hadde jeg 340 sider med arbeidstegninger og 2.000 små deler som foreløpig minnet veldig lite om en traktor. Jeg var i gang!

Før jeg visste ordet av det hadde det gått tre timer. Jeg var på side 126 og hadde helt glemt både middag og næring. Vørterølen var blitt lunken, men nå trengte jeg rask energi for å fortsette arbeidet.

Konsentrasjonen sank likevel faretruende etter hvert som timene gikk. Rundt side 250 gjorde jeg den første store feilen. Jeg bannet lavt, bladde tilbake og måtte surmulende starte på nytt med førerhytta.

Ved midnatt så jeg dobbelt og trengte en pause. Da hadde jeg jobbet sammenhengende i fem timer. Jeg spratt opp, men glemte at jeg satt på feil side av bordet, så jeg slo hodet rett opp i den skarpe lysekronen.

Halv to var det omsider nok. Hodet var sårt og blodig etter tre nye sammenstøt, og som resultat hadde jeg teipet fast en tørkerull som en hjelm oppå skallen. Traktoren var ferdig; jeg manglet bare den røde kranen. «To timers enkel jobb i morgen», sa jeg – og tvang meg selv til å slokke lyset.

Idet jeg reiste meg fra bordet oppdaget jeg likevel et par røde deler som så fryktelig morsomme ut å bygge. Plutselig satt jeg godt plantet på stolen igjen. «Skal bare sette sammen disse to bitene ... Bare disse to ...»

Brått var klokken 03.34. Uten å tenke hadde jeg gjort ferdig absolutt alt. Byggetid: 8 timer og 40 minutter. Smilende og siklende satt jeg der og lagde sløve brummelyder mens jeg testet ut de ulike funksjonene.

Det tok to dager å hente seg inn igjen etterpå, men det var søren meg verdt det. Lego er fortsatt den store kongen av leketøy.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00