Søndag kveld var jeg ordentlig pjusk, men likevel måtte jeg ut for å fjerne snø – for ørtende gang denne vinteren. Først klokken 23 var gårdsplassen ryddet, og jeg kunne stupe utslitt til sengs.

Men da jeg våknet igjen, tror du søren meg ikke at Kong Vinter hadde vært frekk nok til å dekke tomta med den krammeste og tyngste snø du kan tenke deg?

Hvis dette er en slags dårlig "practical joke", så må jeg få presisere at jeg sluttet å le for mange måneder siden. Det var heller ikke særlig morsomt første gangen.

Fram til nå har jeg motivert meg selv ved å rose det fiktive firmaet «Bergheim Vinterdrift AS» hver gang jeg har ryddet snø. Rå fysisk innsats og fantastisk trivelige ansatte!

Takket være vinterens nedbør har jeg fått meg fulltidsjobb som brøytemannskap – og jeg fakturerer selvsagt grovt. Selv med bare én kunde – meg selv – har driften vært usedvanlig lukrativ.

Som huseier koster det meg flesk, men du verden så fint det blir! Jeg fjerner nemlig snø etter et tysk og humørløst prinsipp: Rette linjer, skarpe kanter og nulltoleranse for slurv og alle små snøfnugg som forpurrer helheten.

Nå er utfordringen at hagen er breddfull av hvitt. Jeg har stablet i høyden, og er nå oppe på godt over to meter over den bunnfrosne plenen. Den tynne Himalaya-luften der oppe gjør det ekstra tungt å arbeide, så nå vurderer jeg å bestille surstofftanker.

Men hva gjør jeg når jeg ikke lenger har noe sted å lagre snøen? Hustaket tåler fortsatt noen tonn, så jeg vurderer å lagre litt der oppe. Alternativt inne i garasjen, men der har jeg jo smøreboden og skiene – som jeg ikke har brukt siden februar. I fjor. Men: Med snø inne i garasjen vil nok motivasjonen omsider komme tilbake – da får jeg jo nemlig mulighet til å teste gliden rett ved siden av smørejernet. Genialt!

Eller så kan Kong Vinter ta seg en skikkelig stor bolle og slutte å yppe til bråk. Dette er min siste advarsel ...!

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00