Jeg kjenner en ganske suspekt fyr. La oss bare kalle ham «Jan». Han er i utgangspunktet en prinsippfast type – virkelig en moralens høyborg. Det er bare det at murene rundt borgen hans ikke er så altfor høye.

På søndagskvelden ble han så innmari fysen på sjokolade, og siden han er prinsipielt motstander av søndagsåpne butikker – og derfor handler der maks én gang i uka – så bestemte han seg for å åpne én luke til i adventskalenderen. Det kunne vel ikke skade? Luke nummer 10 ble åpnet én dag for tidlig, og vår venn Jan smattet fornøyd og alt var bare fryd og velvære. Men som så mange ganger før: Å prøve å døyve sjokoladesuget med én liten bit, det er sjelden noen oppskrift på stor suksess. Det var jo så steike god sjokolade!

Jan begynte å fikle rundt med kalenderen. Luke 24 kan man åpne, tenkte han – for på julaften er det uansett så mye andre godsaker. Nummer 23 også. Den 22. begynner man vel å bli av hele adventen, og da er det ingen glede lenger. Da er det bedre å åpne mens man faktisk er i godt humør. Dessuten strider det mot all barnelærdom å skulle spise søtsaker HVER dag, så da er det direkte uansvarlig å ikke skulle åpne enda et par luker – for eksempel alle oddetall.

11, 13, 15, 17 og 19 ble åpnet, men selvsagt var det feil farge på sjokoladepapiret. Jan hadde mest lyst på en av de virkelig gode med rød folie rundt, og det føltes feil å skulle runde av helga uten å være tilfredsstilt. 12 og 14 ble bomskudd, men lukene 16 og 18 inneholdt de beste godbitene. Lykke!

Så da satt tufsen der den 9. desember, med en filleristet kalender med 24 åpne luker. Et levende eksempel på det kortsiktige menneskets griskhet og idioti. Her er det bare én ting å gjøre for å redde æren: Kjøpe enda en kalender og starte på’n igjen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00