Ikke så unaturlig da at vi også her vier dette fenomenet litt oppmerksomhet. Med enkle ord. Det er ikke så rart at grisen ble en smule skeptisk da han så slakteren komme til gards. Han visste godt at det nærmet seg jul og han visste godt hva det kunne innebære. Han hadde sett både purka og søstera og tanta og bestemora bli hentet ut av fjøset og siden har ingen hørt fra dem, derfor ble han ganske skeptisk ved synet av slakteren.

Hva han innerst inne tenkte da han sto der med snuta i matskåla og gaflet i seg potetskrell og annet snadder, det er vanskelig å gjette, men kanskje noe sånt som: – Ok, jeg skal nok sørge for at det blir ei god jul i år også …

Heller ikke han har kunnet unngå å få med seg hovedlinjene i ukeblader og tabloider den siste måneden: Uten stans er vi blitt teppebombet med råd og tips om medisterkaker, julepølser, syltelabber og alskens og ikke minst: «Slik får du sprø svor på ribba!» Ganske grisete greier.

Side opp og side ned med gode og sikkert velmente råd om stell av julematen før du inntar den – og den som ikke får den perfekte ribba og de herligste medisterkakene, de beste julepølsene og pinnekjøtt og julekaker på julaften i år, den må ha gått feil de siste månedene.

– Det er jo til å bli sprø av, tenkte kanskje grisen og gumlet i seg de deiligste retter servert på trau som var det det siste han gjorde før han pent la seg til rette på benken og ønsket slakter’n alt vel.

Ha en svinaktig god jul.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00