I det øyeblikket en litt for tung handlepose skar seg ned i venstre håndflate, og høyrehånden famlet etter lommeboka i håp om å få gjort kål på enda noen hundrelapper, kjente jeg den komme: Julefølelsen.

Vi innbiller oss gjerne at den knytter seg til snø, surkållukt og Prøysen, men nei: Julefølelsen kommer når du minst venter det. For meg seg den inn der jeg sto i kø på CC – varm, blakk og sliten – med altfor mange bæreposer, altfor fulle lommer og ikke minst altfor varm jakke. Ut av høyttaleranlegget strømmet en irriterende jule-hit. Skingrende handlevogner og barn og foreldre som vrælte om kapp konkurrerte om topp-plassen på desibelskalaen. Skjerfet klødde, og kunden foran skulle betale med småmynt. Det dugget under boblejakka.

Bare innspurten gjenstår nå. Min håndtegnede timeplan, et stramt regulerende tidsskjema, viser at jeg i dag skal gjennom et slags pre-jul-triatlon. Dagen bør blant annet resultere i et par bokser med presentable julekaker.

Helt siden 2013 har den samme pepperkakeoppskriften vært i bruk, og like mislykket blir resultatet hvert eneste år, nemlig. Det spiller ingen rolle om vi stikker ut menn, griser eller stjerner, for alt bare svulmer opp og renner utover som ugjenkjennelige kakeklumper uansett. Jeg skjønner jo at det er noe muffens med avskriften, men så er det dette med tradisjoner, da. Nå begynner disse totalt mislykkede julekakene å bli en innarbeidet vane, og felling av noen ukvemsord foran stekeovnen bidrar også på sitt vis til å sette stemningen.

De batteridrevne LED-lyslenkene ute har tatt kvelden allerede før den store kvelden, men mye tyder på at det blir jul allikevel. Det er bare å ta på seg en litt for varm jakke og rusle inn på et litt for oppjaga kjøpesenter med noen litt for tunge poser. God jul!

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00