Videre inn i husets hjerte, kjøkkenet (med vidåpen løsning inn mot tv-stua) blir det tydelig at skapdørene står beleilig halvåpne, med melkeglass lett tilgjengelig for gutter i den tørste voksealderen. Innenfor rekkevidde er også saftflasker, matbokser, brødkniv og ostehøvel. Det nesten fire meter lange eikebordet framstår som en gjennomtenkt løsning, der familien samles til måltider, lekser, pc-jobbing, legobygging, liming av ødelagte leker og generell kvalitetstid. Og alt som blir brukt, lest i, spilt på, fikset eller skrudd fra hverandre blir liggende framme. Man skal jo alltid «bare».

I den anvendelige soveromsgangen har huseieren plassert en haug fravokste sko som skal leveres til loppemarked, samt en eske ting som skal opp på loftet. Og på døra til kjellertrappa, i enden av korridoren, henger en basketkurv, som gir forbipasserende den spennende følelsen av å være tett på idretten som utføres innendørs.

De usmurte hengslene i baderomsdøra gir fra seg sjarmerende knirk og innenfor møtes du av praktiske løsninger med leggskinn, fotballstrømper og halvvåte håndklær lett henslengt på gulvet. Den lyse stua, der bøss fra vedkurven og hybelkaniner omkranser gulvlistene, bærer preg av dataspilling, vinduer som venter på sin årlige puss og planter som krever mer enn huseier kan yte.

Ikke et meglerspråk du hadde bitt på? Nei, skal man ha millioner i huslån, er det jo ikke for å kjøpe sure sokker, kalk i brønnvannet, hverdag og virkelighet.

Men jeg bytter det ikke mot noe.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00