Sjokket var formidabelt da jeg sto opp tidlig lørdag morgen for å lage frokost.

En kasserolle i teflon ble fisket fram, men gleden ble kortvarig: Belegget var nemlig skrapet opp.

Krise!

Sånt er visst livsfarlig.

En nærmere sjekk viste at også de andre teflonkjelene begynte å bli alvorlig slitt etter flere års bruk. Dermed havnet alle i en stor haug ute på gårdsplassen.

Når man står der med en boks svensk ärtsoppa med fläsk og ikke har en eneste kasserolle, da er gode råd dyre. Løsningen ble en tur til kjøpesenteret. Det var lettere sagt enn gjort:

Kombinasjonen av mye vegarbeid, omkjøring og kaffe på tom mage forvirret meg grenseløst, så før jeg visste ordet av det hadde jeg forvillet meg ut på E6 og var på full fart mot Oslo. Man kan jo ikke bare snu midt på E6, så da måtte jeg pent ta turen helt inn til hovedstaden.

Ferden fortsatte gjennom byen helt til jeg omsider fant en avkjøring ved Tusenfryd.

Da jeg kom til Ås var det på tide å spørre om hjelp. Der fant jeg en kar som tilfeldigvis hadde en analog-synth til salgs. Akkurat en sånn synth jeg har ønsket meg i flere år. Snakk om sammentreff!

Her var det ikke noe å nøle med, så vi tok hverandre i hånda og utvekslet virtuelle sedler. Og jeg som bare skulle en kjapp tur på kjøkkenbutikken!

To timer senere var jeg omsider hjemme igjen. Her ble synthen koblet opp, og resten av dagen er bare en eneste stor grøt i hukommelsen. Mye pling, plong og jamrende kattelyder.

Keith Emerson hadde snudd seg i grava, men jeg var fullstendig oppslukt.

Utenfor vinduet var det plutselig blitt mørkt. Det skrek og hylte fra stua; jeg ble ikke kvitt den sure ulyden. Det viste seg at lyden kom fra den skrubbsultne magen min.

På kjøkkenbenken sto fortsatt boksen med ärtsoppa, men nå var butikken stengt.

Det er et hardt liv, men jeg skal ikke klage.

Vi minner om det gamle ordtaket: «Det er ikke synd på deg når det har blitt synth på deg!»

LES OGSÅ: Her finner du flere mer eller mindre pussige God Dag-spalter

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00