Det du i alle fall ikke skal jinxe om er skikkelig fæle ting. Som for eksempel om å tryne skikkelig på sykkel. Men det var akkurat det som var samtaletemaet da vi i sneglefart karet oss opp til Gåsbu på den siste treningsturen.

Tre menn på tur og da kan en slik samtale utvikle seg. Det ble en slags enighet i den lille gruppe at dersom jeg skulle klare å tryne så skikkelig at det medførte varig ufør og det som verre var, kunne de gjenværende likeså godt gjøre det ordentlig slutt – slik at hun der hjemme kunne kassere livsforsikring å komme seg videre.

Såpass brutal ble samtalen at han ene foreslo at han kunne få sykkelen min om så skjedde. Og så lo vi og karet oss oppover. Etter ni mil på hjul var en makabre samtalen glemt. Vi var i ferd med å avslutte dagens langtur, var tilbake i sivilisert strøk og tok det rolig bortover sykkelstien.

Så kom han. Veldig fort og veldig brått. Og på venstre side av stien. Akkurat der hvor jeg syklet. Jeg aner ikke hvordan det hele så ut fra avstand, men jeg mistenker at det så temmelig dumt ut. 193 centimeter med relativ tung masse oppover og bortover med en sykkel hengende fast i den ene foten som ikke ville slippe clickpedalen. Min medsyklist som kom motsatt veg hadde omtrent samme bane og vi møttes i en slags stjernesmell hvor jeg nok dundret min hake inn i hans hjelm – ingen god følelse.

Men der endte også jinxen. Heldigvis. Det ble ingen ny sykkel på min treningskamerat. Og det ble bare med litt hodesmerte og mørbanket kropp.

Vær forsiktig når du sykler. Og ikke jinx.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00