Det øves. I sakte tempo, konsentrert. Innbitt. Det terpes, om enn noe stakkato, med overraskende tålmodighet. Om igjen og om igjen. Og igjen. Helt fra start hver gang. Det skal han ha, 12-åringen, han gir seg ikke så lett.

Likevel kan vi nok slå fast at vi ikke har fostret noen Wolfgang Amadeus, Mannen og jeg.

Ikke at vi har verken ønsket eller prøvd, heller. Tvert imot, gutta har hatt lite press på det musikalske. Ingen er tvunget til pianotimer, ingen har ønsket seg til kulturskolen. Til tross for at det er diverse instrumenter i huset, har gutta så langt ikke viet seg hengivent til noteark eller besifring. Dessverre, synes vi foreldre, som samtidig mener lysten bør komme først.

Og ånden har vist seg å plutselig kunne komme over begge to. I disse dager går det derfor vekselvis i «Gubba noa» og «Axel Foley theme» fra «Beverly Hills cop» på piano for yngstemann, og Metallica-riff på gitar for tenåringen. Han begynner dessuten å få en anstendig digital låtproduksjon på Mac’en.

Innimellom tutes det også i trompet og blåses i munnspill, men inntil videre er det lite som tyder på at noen av dem vil komme til å krysse av for Yrke: musiker.

Ivrig etter å legge til rette og bygge oppunder spirer av lyst, følger jeg min egen mors pedagogiske tilnærming om å aldri lukke døra når unga spiller, for man skal ikke gi inntrykk av/innrømme at det er fælt å høre på når de øver. I tillegg fant jeg fram pianolærebøkene mine fra 1983 og satte dem foran poden på pianokrakken.

La oss håpe han ikke oppdager bakerste side, der jeg som desillusjonert tiåring ga meg sjøl en bitter diplom for aldri å ha fullført.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.