Finnes slips og sko, her i vårt ringe bo? Har vi stettglass vi kan helle opp champagne i? Jeg er sikker på vi hadde alt i fjor!

I anleggsbransjen er GPS-merking av kostbart utstyr et smart knep for å hanke inn bortkomment gods, og jeg lurer på om ikke Husfliden og Apple i lykksalig samarbeid burde spa opp en tilsvarende løsning. En fiks, liten app som kan fortelle meg hvilke skapdører det er lurt å ta en titt bak for å samle nasjonaldagens rekvisitter.

365 dager går fort, men 16. mai står der som et årlig bevis på at man likevel rekker å glemme mye. Siden sist bunaden var på, har vi flyttet. Det gjør ikke prosessen enklere.

For sikkerhets skyld har jeg to par bunadsko, men nå kan det virke som begge har gått seg bort.

Selve bunaden håper og tror jeg kan graves fram fra et skap i barndomshjemmet. Forhåpentligvis henger også capen der.

Mor har fortsatt oppgaven med å stryke bunadskjorta mi. Jeg har aldri tilbudt meg å ta over.

Som den freidige datteren jeg er, leverer jeg fortsatt - i en alder av 32 - skjorta til vask, pleie og preparering hos henne når nasjonaldagen er over, for hun har så flott strykejern at hun sikker bare synes det er en festlig med en ekstra skjorte i strykebunken ...

I løpet av aftenen skal nystrøket, slett lin balanseres ut døra i barndomshjemmet, inn i bilen og transporteres dit den tradisjonelt litt ampre påkledningsprosessen 17. mai morgen finner sted.

Bunadsølv skal pusses, en ny strømpebukse skal kjøpes, og om et døgn heiser vi flagget. Hvis vi finner det, da.

God 17. mai!

LES OGSÅ: Trenger du flere oppmuntringer? Her finner du alle HAs God Dag-spalter fra de siste ukene

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00