«Hallo, hallo» sang Knudsen & Ludvigsen i 1980, da det peip i telefonen, i brannsirener og i magen til en lasaron. I tillegg peip det i prøvebildet, i fløyter på land og skip, og i søte små mus i en krok. Samt i kanarifuglen, så klart.

De sang at «det piper over alt», men det var en grov overdrivelse, for der har det skjedd mye på 40 år. Ikke snakk om at Knutsen & Ludvigsen hadde så mange kroniske pipelyder rundt seg. Og jeg snakker ikke om tinnitus.

Hjemme hos meg er det ikke ørens lyd for alle hvitevarene som har begynt å kommunisere høylytt. Oppvaskmaskinen føler behov for å si ifra at den er ferdig, og gir fra seg seige, langtrukne piiiiiiiip. Piiiiiiiiip. Piiiiiiiip. Tre stykker. Så noen minutter i stillhet – før den begynner igjen. Jeg tror det er for å hindre oss i å sette den på seint om kvelden, for gjør jeg det, og så går og legger meg, kan du være hundre prosent sikker på at jeg akkurat har sovnet inn når pipinga begynner. Det gidder man ikke så ofte.

Og så er det kjøleskapet. Det takler ikke åpen dør mer enn to minutter før pipekonserten starter. Intenst enerverende, uavbrutt piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii (som ikke setter P til slutt før du lukker døra).

Samtidig, i kjelleren, står tørketrommelen og hisser seg opp: Pippippipipp! Pippippipipp! Pippippipipp! Løselig oversatt til «Jeg er feeeerdiiig! Kom og brett!».

Og så er det koketoppen. Hysterisk redd for kjeler plassert litt på snei. Pipingen ledsages av røde, blinkende E-er for error. Ikke på noen måte synkronisert med steikeovnens kjappe, mer vennlige pipipipp når den er varm og klar.

Og da har jeg ikke engang nevnt røykvarsleren.

LES OGSÅ: Her finner du flere God Dag-spalter – for det meste helt uten piping eller andre irriterende lyder

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00