Jeg synes måten ordet bilist brukes på er veldig rar.

I våre dager er bilisten, bilistene, blitt en slags definert gruppe mennesker som konstant omtales som et stort problem.

Som om bilist er en som har tatt seg f … på at han eller hun skal gjøre sitt ytterste for kjøre kloden i senk.

Jeg er en bilist. Jeg er en bilist fordi jeg bruker bilen for å komme på jobb. For eksempel.

Det er jeg helt nødt til med det busstilbudet, eventuelt mangel på sådant som finnes der jeg bor.

På vei fra der jeg parkerer møter jeg flere andre bilister. Jeg møter foreldre som leverer unger i barnehagen tidlig om mårran. Jeg møter kommunens hjemmehjelpere på tur ut for å besøke og ta seg av alle de har på sin liste. Kanskje skal de kjøre ut mat.

Jeg møter kanskje en taxi, en ambulanse, en lastebilsjåfør. Alle som sitter bak rattet i disse kjøretøyene er bilister.

– Det vil i altfor stor grad komme bilistene til gode, sier politikerne.

Der har vi det.

Bilistene. En gruppe mennesker med forferdelige hensikter. Fiender av jorden og menneskeheten. Kanskje det skal bli straffbart å være bilist.

Poenget er, åkkesom, at jeg synes måten bilistene omtales på i klimaets tidsalder er rar.

Hvem er disse bilistene som er så fæle? Jo det er vel stort sett de fleste av oss, det da.

Som skal på jobb og skole og besøke en tante eller kanskje dra i en begravelse eller hente en pakke på postkontoret. Det er det som er bilistene.

Det er ikke en gjeng som har dannet forbund for å brenne fossile drivstoff. Og som har noe å skamme seg over.

Det er, rett og slett, sånne som deg. Og meg. Som lever og virker. Som jobber og pusser opp og kjører arvingen til øving og deltar i samfunnet.

Det. Er en bilist.

LES OGSÅ: Her finner du flere av HAs tidvis muntre og melankolske God Dag-spalter

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00