Personlig husker vi sjelden nå til dags. I barndommen husket vi både titt og ofte, men i voksne år kan det gå langt mellom hver gang. Det kan hende vi husker litt forsiktig når anledningen byr seg en sen kveld mens vi likevel er på veg hjem fra en aften på by’n, men det går som regel galt. Det har lett for å ta av og ende på trynet i asfalten. Eller snøen, avhengig av hvilken årstid vi husker.

Poenget med alt dette er at vi har bestemt oss for å huske en nyhet mens den enda er en nyhet; nemlig den at den gode, gamle, kjente og kjære huska, den vi svingte oss opp og ned de store høyder og dype daler med i barndommen, den har endelig fått sin rettmessige plass på museum! Riktignok uten at noen av oss gamle brukere sitter oppi, det kunne jo ha vært en lekker attraksjon i seg selv, men lell. Et museum for leketøy i USA har i hvert fall forbarmet seg over lekeapparatet og tatt det inn i varmen, så å si. Og der står den sammen med gyngehesten og kanskje geværet som vi spikket sjøl før den ble til ei seljefløyte og sikkert mer til fra den gang. På høy tid!

Noen av oss husker med glede de mange frydefulle go’stundene på planka som ble holdt oppe av en kjetting eller taustump. Men vi husker også smerten da vi falt av og badet i en vassdam.

I voksen alder ble det helst til at vi satt trygt i en lenestol i oppvarmet stue vendt mot fjernsynsapparatet der Ivar Ruste og Odd Grythe inviterte til sang og spell under vignetten «Husker du…» I fargene sort og hvit.

Og vi sang: - Husker du den gang i måneskinn…

Og jøss som det svingte.

Ha en husket helg.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00