I et par timer sto togtrafikken mellom Hamar om Brumunddal stille. «En oppsitter med motorsag gjorde noe han ikke burde ha gjort», uttalte Jernbaneverket. Nå er det ikke flere enn trefelleren selv som kjenner historien i detalj, men jeg aner den fortvilte følelsen. Det øyeblikket hvor du ser busken rive med seg kjøreledningen - da er du neppe spesielt stolt.

En Stange-bonde hadde et tilsvarende uhell i sommer. Bonden skulle vanne jordet sitt litt, like ved jernbanelinja, men vinden tok vannet, og vannet tok strømmen, og plutselig var det stillstand på Dovrebanen. Kontaktledningsanlegget ved skinnegangen hadde nemlig blitt bløtt. Det er litt pussig at disse anleggene takler regn og ikke vann fra spreder, men la gå.

Kabler i åpent landskap er ikke enkelt. Jeg leste om en elgjeger fra Trøndelag en gang. I skumringen tok han med seg sitt blankpussede gevær ut i skogen. Han hadde flaks der han satt, for faktisk kom et digert dyr taslende på godt skuddhold. Men så hadde han litt uflaks også, for han ble så opprømt ved synet, at geværet fikk en litt uheldig vinkel. Gnistregnet sto da han plaffet ned bygdas strømkabel, og gjorde kort prosess for Rosenborg-kampen hans sambygdinger så på tv. Noen år senere fikk en jeger i Volda en tilsvarende gnistrende start på høstjakta. Han skjøt én hjort og to strømkabler i ett og samme skudd. Det er litt av en prestasjon - sånt du bare får til når du ikke prøver.De ulykksalige jegerne, bonden med vannet og motorsagmannen har muligens ikke følt seg spesielt høye i hatten i gjerningsøyeblikket, men jeg synes egentlig det er litt deilig at folk foretar seg sånne skrullete trekk i ny og ne. Det setter innelåste nøkler, svidd bacon og knuste glass i perspektiv.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00