Huset ble malt i fjor. Det morkne epletreet er fjernet. Hver bidige lune krok har fått egensnekrede plattinger, og fru Gloms rutepapirdesignede blomsterkasser er fylt med jord. Lista over potensielle prosjekter er tom. Men Herr Glom er som nordmenn flest – motoren går. Han trenger noe å henge fingrene i om sommeren. Derfor har han fått seg en ny hobby: Betong.

«Jeg har hatt litt dårlig samvittighet for at Tassen aldri fikk noen skikkelig gravstøtte, så i sommer har jeg tenkt å støpe en», sa han her en kveld. Vi skottet vantro på ham. I 13 år har bikkja ligget begravd i hagen, under en standhaftig potterose. «Tenk så fint det kunne bli! En flott støtte, Her hviler Tassen», fortsatte Herr Glom og demonstrerte en omtrentlig størrelse med armene.

« … Du skulle ikke lage en fontene isteden?» Spurte Fru Glom. Hun syntes en gravstøtte i skråningen vil bli noe dramatisk, og minnet om sitt mangeårige ønske om sildrende vann. «Jo, det har jeg tenkt på! Hvis jeg støper en hund som løfter det ene beinet, og setter den på toppen av gravstøtta, kan jo dette bli en kombiløsning. Så renner vannet nedover …» foreslo Herr Glom.

Responsen fra Fru Glom var såpass kjølig at det neppe blir støpt noe monument over familiens gamle terrier. Hun ville heller ha et betongkar med vannliljer, eller aller helst en fontene. Her Glom klødde seg på kjaken. Nå er det ikke godt å vite hva sommeren bringer. Kanskje blir det selvstøpte heller på gårdsplassen? Kanskje blir det utelamper og fuglebad? Eller kanskje sitter de der plutselig med en hel hjemmestøpt skatepark i hagen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00