Etter en endt vurdering om kortet skal dras i forfengelighetens navn, er det bare å lene seg tilbake i stolen og slappe av – trodde du. For nå skal du bli finere på håret enn du noen gang har vært.

«Hva vil du gjøre i dag?», spør frisøren med et smil om munnen. Allerede her sliter du litt med tilværelsen fordi du har sett at kvisa var større enn du trodde og håret fetere enn meierismør. Her skal du sitte i en halvtime, hvis ikke lenger, og saumfare utseendet som du egentlig hadde akseptert. På grunn av det sterke lyset, er det plutselig ikke bare sveisen du ville gjort noe med.

I speilet ser du ikke bare deg selv, men også andre i samme situasjon. Mulig det er en innbilning, men jeg har fått følelsen av at menn sliter mer enn damer i frisørstolen. Det er imidlertid ikke noe rart. Ikledd kåpe, hår i øyet og et halvklipt hår er kanskje ikke idealsituasjonen til mannen i gata. Snart kommer frisøren med barbermaskinen som skal høvle ham i nakken. Den uheldige øyekontakten blir brutt og godt er det.

Mens frisøren briljerer med saksen, sitter du og filosoferer over den tidligere sveisen. «Kanskje jeg var finere før?», «hva hvis jeg blir seende ut som en skamklipt primadonna» er spørsmål du stiller deg selv mens du sikler over kaffen du fikk. For kaffen blir ikke drukket da frykten for at saksen skal sneie øret når du lener deg fram blir for stor.

Frisøren blir ferdig og du kan endelig klø deg i nakken og senke skuldrene. Du takker frisøren, løper hjem så fort du kan før du vasker håret i håp om å finne den forrige sveisen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00