I forbindelse med etableringen av det som skulle bli Nordens tettest beplantede grønnsakshage i sentrale strøk, kom jeg i skade for å miste en åpnet pose med reddikfrø – sommerens storsatsing – opp i den største pallekarmen.

120 reddiker var klare for innhøsting på likt.

Til tross for at innsatsen ved middagsbordet var upåklagelig, ble forsyningen i overkant.

Bortsett fra dette har avlingen vært så som så. Paprika ble det aldri noe av, ei heller agurk. Basilikumen tørket inn. De spiselige blomstene er i siget, men det er begrenset hvor mett man blir av apotekerkattost.

Derfor var gleden stor da en hardgrenet vekst for alvor slo rot der ute i grønnsakshagen, etter at en raus bunt forvokste reddiker hadde endret status fra satsingsprosjekt til kompost.

«Spennende!», tenkte jeg, «hva kan dette være for noe?»

Med flott hamp-oppbinding om lange blomsterpinner, gjødsel og en dose kjærlighet har jeg sørget for optimale forhold for den svært så strie stengelen.

Alle de andre vekstene i den største pallekarmen er røsket opp, så pluggen av en plante har fått den solfylte, veldrenerte jorda helt alene. Nå har den vokst seg nær en meter høy og begynt å blomstre.

Mitt vårlige forkultiveringsprosjekt innebar såing av et variert utvalg frø, og merkepinnene stakk en skjære av med. Jeg har derfor fundert på om denne villige veksten kan bringe vannmelon utpå høstparten, eller kanskje squash?

Ett eller annet artig jeg kan legge ut på Instagram og høste en haug likes for?

Håpet var i lang tid lysegrønt, men sank da en hagekyndig gjest forleden påpekte at sommerens kjærlig oppbundne plante der ute i pallekarmen ikke er annet enn godt, gammeldags ugress.

Vi prøver igjen neste år.

LES OGSÅ: Her finner du flere lune og litt pussige God Dag-spalter fra HAs bakside

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00