Med framtidsutsikter lysere enn den sterkeste april-sol, ambisjoner høyere enn naboens tuja og med en løvetanns stahet går jeg en selvberget sommer i møte.

Det startet forsiktig med bestilling av noen økologiske tomatfrø og et par papirposer med noen inntørkede kuler som skal resultere i sukkererter av ypperste sort.

Forhåpentligvis.

Så har det ballet på seg. Nå står nysådd paprika, basilikum, gressløk, sitronmelisse, flerfoldige typer salat, agurk, melon, rabarbra, chilipepper, gulrot, grønnkål og reddiker, samt et rikt utvalg spiselige blomster, i vinduskarmen og venter på varmen.

Forholdene ligger til rette for etablering av Nord-Europas mest kompakte privateide grønnsakplantasje – i tettbygd strøk.

Tatt i betraktning at jeg nok må være Nord-Europas minst begavede gartner, blir dette spennende.

Huset vi kjøpte i høst, har hage med pent opparbeidede grønnsakbed. Med nykjøpt spade og et par røde hansker var jeg ute en tur for å prøvegrave litt. Sjekke jorda, liksom.

Det var hyggelig, helt til en feit meitemark tittet opp. Et forskremt «Uæææhhh» runget gjennom nabolaget ...

Et par fiberduktrukkede pallekarmer er nå på plass, og om natta drømmer jeg om drivhus – avløst av ett og annet mareritt om tørke:

«Jeg må vanne!» mumlet jeg i søvne forleden, mens jeg fektet iherdig med armene og sendte vannglasset på nattbordet rett i parketten.

Sist jeg forsøkte meg på dyrking, viste sommerens regnskap en kilopris på tomater tett oppunder 10.000 kroner.

Blakk og bitter lot jeg interessen hvile noen år. Fram til nå.

Fortsettelse følger.

LES OGSÅ: Vil du lese mer «God Dag»? Flere vittige betraktninger fra hverdagen finner du her.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00