Nyttårsforsetter er noe skikkelig tull. All min forskning viser nemlig at man går tilbake til gamle uvaner senest i februar. Det viktigste er likevel å delta. Alt med måte, og så videre. I år har jeg derfor laget en liste med ting som burde la seg gjennomføre uten altfor mye egeninnsats:

Først må jeg kutte sukker. Etter to juleuker med daglig inntak av rundt 3,7 liter brus er kroppen preget av alvorlig forfall. I den forbindelse skal jeg avslutte mitt passive støttemedlemskap på treningssenteret – rett og slett ved å begynne å trene igjen; minst tre ganger i uka. Kjøleskapet skal bugne av grønnsaker, og fuglebrettet skal til enhver tid være fylt opp med godbiter til våre fjærkledde venner. Jeg skal bli flinkere til å skylle plast og sortere brukte telys i metall. Jeg skal slutte å isolere meg – og begynne å møte folk igjen. I år blir det bowling, fallskjermhopp, kino og annet sosialt minst to ganger daglig.

Ja, også må jeg slutte å være lat og kjøre bil til jobb de gangene jeg enten jobber veldig sent eller tidlig. Nå skrus p-avgiftene opp, og det er en god motivasjon til å ta beina fatt. Til fots slipper jeg også å bekymre meg for mobilbruk. Nå får du nemlig to prikker hvis du blir tatt for tasting bak rattet. Jeg skal ikke snakke meg inn i straffeloven, men la meg bare si det slik at jeg vet om minst én anonym tulling som kan falle for fristelsen.

Jeg skal slutte å dusje i 34 minutter hver morgen, jeg skal bruke refleks når det er mørkt, jeg skal holde fartsgrensene, jeg skal være snill mot gamle damer og ikke tute på sauer som står midt i vegen. Ja, også skal jeg legge meg rett etter Dagsrevyen og verken røre alkohol eller bacon.

2019 ligger dermed an til å bli tidenes aller kjedeligste år. Men, senest i februar er heldigvis alt som før igjen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00