Displayet på telefonen viser en helt ukristelig tallrekke. Gjennom glugger så smale og nattsåre at lys knapt slipper inn, forsøker jeg å lese meg fram til at det står 06:31 der.

06:32 rekker det å bli før jeg er helt sikker på at jeg faktisk ser det jeg ser. Og at jeg er ved en form for bevissthet.

Det er fridag. Det skal ikke skje noe som helst på veldig mange timer, og jeg ligger våken og stirrer i taket og klokka er 06:33. Det er ingen mening i slikt.

Jeg er, det skal sies, ingen varm tilhenger av å sove bort dagen. Jeg liker å stå opp om mårran. Vi har fått dette livet utdelt og tildelt for at vi skal bruke det til noe, og da skal vi i alle fall ikke sove det bort.

Men 06:34 a? Kom igjen, liksom.

Og så begynner du å tenke på alt du skulle ha gjort og sett gjennom og vedlikeholdt og pusset og polert og ryddet vekk og stablet og så – svarte – så er du lys våken. Og det til tross for at klokka er 06:48, og du har så fri som det er mulig å ha.

Utenfor vinduet mitt er det sommer. Tilsynelatende. Himmelen er lyseblå og sola bader en låve i nabolaget i et gult lys som får det til å se ut som den brenner. Noe den heldigvis ikke gjør. Men det ser slik ut.

En kan se at det er høstvått ute. Trærne ser våte ut av doggen, det er til og med litt dogg på utsiden av vinduet. Det ser ut som sommer, men det er bare utenpå. Jeg savner sommer’n.

07:11 og jeg har fått nok. Jeg får ikke sove igjen, det er bare i heise hvitt flagg og innse tapet. Mårran kom tidlig og det er bare å gi seg i dans med dagen.

Jeg drikker mårrakaffe svart som synet mitt på hva noen får seg til å stemme på. Den biter i kroppen, og nå merker jeg at jeg ikke er så våken som kroppen vil ha meg til å tro.

Men nå er det for sent, for jeg står der med kaffe og kattemat og rutete pysjamasbukse.

Og klokka er 07:22.

LES OGSÅ: Her finner du flere God Dag-spalter – skrevet av både A- og B-mennesker

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00