Gleden var stor da det nye hobby- og musikkrommet ble innviet her i fjor en gang.

Det støvete roterommet i andre etasje hadde i løpet av noen deilige dugnadstimer blitt forvandlet til et strøkent gutterom – med leker, musikkinstrumenter, forsterkere, band-postere og andre gjenstander som ikke funker å ha stående framme i stua.

Når man bor i kollektiv, så er alenetid gull verdt, og i noen uker koste jeg meg ganske greit der oppe i min lille «man cave».

Men så opphørte kollektivet å eksistere, og plutselig hadde jeg alenetid døgnet rundt.

Det var ikke lenger like fristende å gå den tunge vegen opp trappa bare for å barrikadere seg inne på et trangt og mørkt rom med dårlig luft og lav takhøyde.

Etter å ha skaffet seg Netflix tilbringer man stadig mer tid foran TV-en i stua, og da må man jo ha en gitar lett tilgjengelig. Det finnes nemlig ikke noe mer effektivt enn å gjøre hjernedøde fingerøvelser mens man ser på noe minst like hjernedødt på skjermen.

Én Stratocaster ble hentet ut fra musikkrommet og fraktet ned trappa – selvsagt med et bindende løfte om at den skulle ryddes vekk og bæres opp igjen så snart den ikke lenger var i bruk.

Gitar er mest artig med strøm, så da tok jeg også med en liten forsterker. Og noen ledninger. Og et par-tre effektpedaler.

Men musikk er jo så mye mer:

Det tok ikke lang tid før også bassgitaren var nede i stua. Og en bassforsterker. Og en Mellotron. Og enda flere gitarer – akkompagnert av ørten plektre og bottlenecks som allerede har forsvunnet mellom sofaputene.

Beatles-gutta på veggen gliser godt: Stua ser atter en gang ut som Abbey Road – full av rot og kaos.

Deilig!

Og hvis jeg mot alle odds skulle få kaffegjester, så har jeg nå et helt tomt og sterilt gutterom som står ledig og venter der oppe i andre etasje.

LES OGSÅ: Her finner du flere av HA-skribentenes vittige God Dag-spalter

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00