En sjekk med tommestokken avslører at det mangler 32 centimeter, det er på tide med en fornyelse. Ikke bare av passet, men også av garderoben.

I tillegg er det gutterommet det er snakk om. Rommets mangfoldige innhold ligger fordelt i plastkasser fra Europris, klistremerker er borte, tak, vegger og gulv er vasket, og barnerommet vil ha godt av å komme videre i livet. Men mistanken er stor om at det ikke er akkurat 32 centimeter med medgjørlighet som har vokst på poden de siste fem-seks årene.

– Svart og rødt, var svaret. Spørsmålet var dessverre ikke fargen på Albanias flagg, men «hvilken farge vil du ha på rommet ditt?». Jeg har et svakt minne om at vi var oppe i en lignende diskusjon for 10 år siden. Den gangen kom vi til enighet om en blåfarge, jeg mistenker at jeg nok må legge noe mer i potten enn en gul sol på den ene veggen for å få gjennom mitt førstevalg denne gangen.

I jakten på farger som ikke utløser uro, søvnløshet, stress, hyperaktivitet, depresjon og migrene, skummet jeg interiørsider, blogger og diskusjonsfora, og til slutt sto alle farger på lista over uheldige valg. Unntatt grønn og et par nyanser av lilla. Som ventet var tenåringen lite imponert og så ikke poenget med å skifte ut et velfungerende blått rom med noe i grønt. Washed linen, minty breeze Ardberg green er like kult som en time hos tannlegen, og lekre interiørbilder like spennende og begripelig som nyheter på samisk. Hvem ba om harmoni? Er det ditt rom, kanskje?

Der står vi nå. Og håper at det nye passet kommer tidsnok til skoleturen til Polen. Rommet er fortsatt blått med en gul sol på den ene veggen. Men noen ting er heldigvis ikke nødvendig å diskutere: Høyden er 185, og passet er i det minste rødt.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00