Vi hadde gleda oss lenge og prøvd mange år, men snøen hadde som regel ligget høyt på Sandhornet når vi hadde planer om å bestige toppen. Men i 2019, da skulle vi endelig komme oss til topps. Vi to løtenjentene besøkte ei tredje løtenjente som hadde forvillet seg til det vakre nord. Og vi skjønner henne godt, for naturen er fantastisk.

Vi våknet tidlig til overskyet vær og kunne ikke se toppen av Børvasstindene fra senga. Ja ja, vi skulle uansett på toppen. Etter en drøy time i bil og cirka tusen høydemeter, hvor vi vasset litt i snø og i tillegg fikk litt snø fra skyene som skygget for utsikta, ble vi belønnet med sprekk i skydekket og en flott utsikt over hav og fjell. Vi angret virkelig ikke på at denne toppen hadde stått på ønskelista under alle Bodø-turene de siste årene. Vi var alle tre blide og fornøyde da vi kom ned til bilen igjen og det ble is på oss ved Saltstraumen på vegen tilbake.

Vel tilbake i byen ble fjellskoa byttet ut med joggesko og en time jogging for alle tre. På kvelden kom det finvær, og da måtte vi ut på tur igjen. Stolpejakten hadde nemlig kommet til Bodø og det var femti stolper å ta av. Det var bare å begynne om vi skulle rekke alle stolpene i tillegg til flere fjelltopper før vi måtte dra hjem.

Senere kom naboen på kaffebesøk. Mannen i huset kunne ikke dy seg og måtte bare spørre bestekameraten som var på besøk: «Veit du ka di gjor me en gang di va tbake fra fjellturn?» «Nei?» svarte kameraten. «Dæm for ut og trænt sæ!» sa mannen i huset med vantro i stemmen. Som om ikke tusen høydemeter til lunsj og stolpejakt til kveldsmat var nok...

Les også
Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00