Mange så sikkert finalen i Champions League mellom Juventus og Real Madrid for en uke siden. For en trener i norsk 6. divisjon ser jeg slike kamper med stor misunnelse.

For det er ikke hvilken som helst nivåforskjell man snakker om her. Gapet er uforståelig stort. Der sitter de med analyseutstyr, en egen ansatt for alt mulig og detaljerte kampplaner. Vårt sterkeste våpen er ei bøtte med tigerbalsam og overtalelsesteknikk for å få folk til å møte opp på kamp.

Mens topptrenerne bruker time etter time på å studere neste motstander og finne styrker og svakheter, går timene på sjuende nivå til å få noen til å klippe gresset på bana og vaske garderober. Så får vi heller bruke første omgang av selve kampen til å studere motstanderen.

Trenerne Zidane og Allegri tenke nok hardt på hvem av stjernene på benken som kunne komme inn og endre kampbildet i Champions League-finalen. Selv for benkesliterne tikker millionene inn, og kvaliteten er ikke til å kimse av. Nedover i divisjonene i Norge handler det nok for mange mer om å finne ut hvem man kan sette inn uten å forandre kampen i feil retning.

Det snakkes også mye om spillerutvikling i fotballen. I 6. divisjon er det et ikke-tema. Med en snittalder i divisjonen på nærmere 40 år, handler det mer om grepene man tar for å hindre spillerne i å forfalle. Her skal man holde ut lengst mulig. Det handler om å ta vare på dem som blomstrer sent. Gjerne når de runder 50 år, og fortsatt har noen år igjen av karrieren.

Men ingen grunn til å klage, det er bare litt misunnelse. Tenk hva man kunne utrettet med en Ronaldo.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00